Styrets handlingsrom og handlingsevne i økonomiske utfordrende tider - hvilke regler gjelder, og hvilken verktøykasse har vi

Krisetider - Hva gjør styret og ledelse?

Økonomisk utfordrende tider krever ofte mer av et selskaps styre og ledelse.  Styret og ledelsen vil bli utsatt for helt andre aktivitetskrav og vurderinger når krisen inntreffer, enn det som har vært normen tidligere når det har vært «business asusual» for selskapet.

Aksjeeiere, ansatte, samarbeidspartnere, leverandører og andre forventer gjerne tydelige avklaringer og et aktivt handlende styre og ledelse med stor effektivitet når økonomiske utfordringer melder seg.  Det er store forventninger til at styret og ledelsen skal handle aktivt og godt, mens risikoen for ulike former for ansvar danner rammen for hva styret og ledelsen kan og bør foreta seg.

Vi ser at medlemmer i styrer i selskaper opptrer veldig ulikt i krisesituasjoner. Noen øker aktivitetsnivået og blir handlingsorientert, mens andre trekker seg fra styret, gjerne fordi det blir for belastende å fortsette, eller at en frykter personlig ansvar.  Det typiske tilfelle kan være at et styremedlem som er tett knyttet til selskapet i form av aksjeeierskap gjerne blir værende på post og kanskje innser utfordringene for sent, mens det eksterne styremedlem kan trekke seg fra oppdraget for tidlig, eller bli for lite handlingsorientert for å løse situasjonen på grunn av frykt for negative konsekvenser. Vi ser selvsagt også at det er stor forskjell på store og små selskaper i forhold til hvordan krisetidene håndteres.

Det vi ser som en felles rød tråd for de fleste typer selskaper som rammes av økonomiske utfordrende tider, er at de fleste er usikre på hvilket handlingsrom styret og ledelsen har, og hvilke regler som gjelder for situasjonen som har oppstått i deres selskap.

‍

Juridisk bakteppe

Sentrale lovregler som er aktuelle i en krisesituasjon er for eksempel aksjelovens § 3-4 om krav til forsvarlig egenkapital. Det følger av bestemmelsen at egenkapitalen skal være forsvarlig sett i forhold til virksomhetens art og omfang. Aksjelovens § 3-5 pålegger styret i et selskap en handleplikt ved tap av egenkapital.  

Straffelovenes § 407 hjemler straffeansvar dersom et selskap ikke har begjært oppbud ved det som omtales som drift for kreditorenes regning.  Det er likevel straffritt om «skyldneren har opptrådt i forståelse med» en vesentlig del av kreditorene.

Videre kan et styre bli erstatningsansvarlig jf. aksjelovens § 17-1 overfor en kontraktsmotpart eller kreditor[ene] dersom en påfører noen av disse tap som følge av at driften ikke er økonomisk forsvarlig.

Rettspraksis har ved sine dommer utmeislet de nærmere grensene for hva styret og ledelse skal og kan foreta seg, og hva et styret ikke bør gjøre i enkelte tilfeller. Disse type tilfellene gir rettledning for hvilken handleplikt og hvilket handlingsrom som styret og ledelsen har å forholde seg til i en økonomisk utfordrende situasjon, uten å komme i erstatnings- eller straffeansvar.

Handlingsalternativer - "Verktøykassen"

Vår erfaring er at handlingsrommet i en økonomisk krise ofte er større enn det styrer flest legger til grunn. En tommelfingerregel er at jo tidligere et styre realitetsorienterer seg omkring situasjonen og iverksetter tiltak, jo større er handlingsrommet for styret og ledelsen. Større er også sjansene for å løse situasjonen for selskapet på en tilfredsstillende måte.

Rettspraksis viser at ansvar ofte har blitt gjort gjeldende når styret mangler kunnskap om situasjonen, gjerne fordi rapportering/regnskap har vært mangelfull. Kombineres dette med manglende iverksettelse av tiltak vil konsekvensen ofte kunne bli ileggelse av ansvar. Rettspraksis viser at handlingsrommet er større med god faktisk informasjon om situasjonen, og når riktige tiltak iverksettes til riktig tid.  Selv om tiltakene i ettertid skulle vise seg ikke å medføre at selskapet ble reddet, medfører ikke dette ansvar om vurderingene og tiltakene har vært fornuftige og forsvarlige.  Styret og ledelsens vurderinger og handlinger skal vurderes slik det fremsto på tidspunktet da beslutningene og handlingene ble iverksatt, og ikke basert på ettertidens kunnskap.

Vi har rikholdig og lang erfaring i å bistå selskaper i økonomiske utfordringer av ulik art.  

Vår verktøykasse består blant annet i:

-  Tiltaksanalyse

-  Utenrettslige akkorder

-  Bobestyrelse

-  «Prepack» løsninger, salg av deler av virksomhet kombinert med oppbud i ulike varianter

-  Vurdering av rekonstruksjon som tiltak.

-  Tiltak og rettslig prosedyre ved styre og profesjonsansvarsaker

-  Engasjementssikring, etablering av pant og sikkerheter, tvangsfullbyrdelse

-  Inndrivelse og tvist vedrørende større krav

- Bistand til kreditorer eller kreditorgrupper

‍